Hasj er det mest utbreidde illegale rusmiddelet i Noreg (og elles i dei vestlege landa). Stoffet har blitt meir vanleg dei seinare åra og dette har fått nokre forskarar til å snakke om ei normalisering når det gjeld bruk av hasj. I Noreg er det likevel meir vanleg å ikkje bruke hasj enn å bruke det.
Alle mine intervjupersonar har brukt hasj og det er heilt klart det mest brukte stoffet. Det er slik sett særskilt interessant at intervjua/samtalane om hasj står fram som litt "uklare" skildringar av erfaringar og opplevingar knytt til hasjbruk. Hasjen er på ein måte ikkje så viktig, samtidig som den er viktig. Rusen vert skildra som "mild og fin", den får ein til å slappe av og kjenne seg roleg, den kan gje sterkare musikkopplevingar og ikkje sjeldan latterkick. Mykje røyking gjer ein dessutan sløv, trøytt og lat. Det heile kjem an på kva form ein er i, om ein røyker aleine eller saman med andre, kor mykje ein røyker, kvaliteten på hasjen etc.
Eg synest at hasjbruken blir framstilt litt som at det ikkje er noko "big deal" - samstundes som det er "big deal"; dei fleste har i periodar røykt relativt mykje (slik dei ser det sjølv) og dei som har kutta det ut, har tatt eit medvite val om at dei vil slutte. Typisk svarte intervjupersonane litt sånn når eg spurte kva dei særskilt likte med hasj; "Ja kva er det eg likar med det? Det må jo vere noko sidan eg har heldt på med det såpass lenge..." Ein av dei eg intervjua skildra periodar etter mykje hasjrøyking som om "du har vore på tivoli i fleire dagar og plutselig så reiser tivoliet" - altså; keisemd, kva skal ein finne på? Eg synest svara/uttalingane er interessante og dei fleste snakkar om hasj på liknande måtar. Det er ok/moro/bra/fint/hyggelig å røyke - men stort sett heller ingen krise om ein ikkje gjer det. Det blir berre litt meir keisamt rett og slett - men også det går over etter ei kort stund.
At stoffet er kategorisert som narkotika gjev ein del utfordringar for brukarane, og nokre la vekt på at det var slike element som gjorde at dei til slutt kutta stoffet meir eller mindre heilt ut. Ein kan risikere straff dersom ein blir tatt av politiet, barnevernet kan bli kopla inn dersom ein har små barn og ein kan risikere å misse jobben dersom arbeidsgjevar krev urinprøve som viser seg positiv... Og det er ikkje rusen/røykinga verdt. Nokre av intervjupersonane framstilte at dei var usamde i at bruk av "eit så mildt stoff som hasj", skal kunne gje så alvorlege konsekvensar. Dei såg konsekvensane av å bli tatt for hasjbruk, som meir skadelege enn sjølve stoffet. Dei fleste eg intervjua var elles ikkje like eintydig for eller mot avkriminalisering, og ikkje alle hadde ikkje tatt standpunkt i det heile tatt. På den eine sida meinte dei at det uansett ikkje er noko problem med å få tak i hasj, og risikoen for å bli tatt for det er heller ikkje særskilt stor. Det var slik sett ikkje noko vits i å avkriminalisere det. På den andre sida kan offentlege utsal vere med å regulere bruken betre og dessutan sikre betre kvaliteten på produktet. Men igjen, det var ikkje så viktig..!
Eg trur denne noko "uklare" framstillinga av hasj har med at hasj, som andre rusmidlar, er veva inn i sosiale mønster og det kan derfor vere vanskeleg å snakke om "stoffet hasj" i meir isolert former. Stoffet vert brukt i sosiale samanhengar og det får også meining i nettopp desse sosiale samanhengane. Strippa for desse samanhengane strippar ein også stoffet for meining - for i seg sjølv har stoffet lite meining for dei fleste brukarane.
mandag 22. februar 2010
torsdag 18. februar 2010
Kjønnsforskjellar?
Dei siste to vekene har eg undervist studentar i ungdomssosiologi om kjønn. Tema har blant anna vore kva tyding kjønn har i dag, og korleis me gjer kjønn i familien, i foreldreskap, hushald og i arbeidslivet. I sosiologien ser ein ikkje på kjønn som (berre) noko ein har eller er, men også som noko ein gjer. Når eg fyrst er inne i dette tema, tenkte eg å gjere nokre refleksjonar kring rus og kjønn også i bloggen.
Som eg har blogga tidlegare brukar generelt sett menn meir rusmidlar enn kvinner. Menn både drikk meir og tek meir illegale rusmidlar enn kvinner. Men spelar kjønn noko rolle også på andre måtar i samband med bruk av rusmidlar?
Me veit at jenter og gutar har ulike "vegar" inn i rusmisbruk og at "ruskarrierane" ofte vil vere ulike med omsyn til kjønn. Kunnskap om kjønnsforskjellar i samband med rusmiddelmisbruk har også ført til oppretting av kjønnsspesifikke behandlingstilbod. Tidlegare forsking har blant anna vist at typisk vert unge jenter introdusert til illegale rusmidlar via ein (eldre) kjæraste medan gutar oftare vert introdusert via kompisar. Rusmisbrukande jenter har generelt få venninner og er meir saman med gutevenner. Dei har oftare (enn andre kvinner) ein historie med vald og seksuelle overgrep. Dette gjeld også for rusmisbrukande menn. Bruk av rusmidlar har tradisjonelt vore sett som maskulint, medan teikn på avhengnad blant menn vert sett som "umannleg". Det blir framheva at rusmisbruk for kvinner (framleis) er særskilt stigmatiserande. Ein del av forklaringa kan vere at kvinners og menns rusmisbruk får ulike konsekvensar, særskilt når det er barn i bilete. Kvinner har oftare aleineansvaret for barn (også når ho er i eit parforhold) og hennar misbruk får dermed større konsekvensar for barna. Rusmiddelbruk i samband med svangerskap kan også påføre barnet store skadar.
Den omtalte forskinga har i hovudsak fokusert på rusmisbrukarar og personar som er i behandling for sine rusproblem. Kan det tenkast at der vil vere andre (mindre) forskjellar mellom kvinner og menn - når bruken er mindre "avvikande" og meir "festprega"? I Noreg er det generelt mindre forskjellar mellom kjønna enn i mange andre land og når det gjeld alkoholbruk er det akseptabelt at også kvinner drikk. Stigmatisering er knytt til dei som drikk for mykje.
I eige materiale har eg førebels vore meir opptatt av at der er ein sentral forskjell mellom personar som (i intervjua) har framstilt seg som "rusmisbrukarar" og dei som har framstilt seg meir som "rekreasjonsbrukarar". Dei snakkar om rusmiddelbruk på ulike måtar. I eigne intervju har eg til dømes ikkje utforska barndom og tidleg ungdomstid i von om å finne "årsaker" der til at folk har erfaring med rus. Nokre av intervjupersonane (både kvinner og menn) har likevel fortalt om hendingar i barndom og ungdomstid, som dei meiner har gjort dei meir sårbare i forhold til rusmidlar. Dette gjeld utelukkande personar som framstiller at dei i periodar har hatt eit meir tvangsprega rusmisbruk og dei har forklart at rusmidlane har gjeve dei "ro". Rekreasjonbrukarane framstiller rusmiddelbruken som noko dei har valt å eksperimentere med grunna dei var nyfikne. Typisk synest dei det var både spennandes og moro. Både kvinnene og mennene i prosjektet har framstilt det slik.
To sentrale kjønnsforskjellar meiner eg likevel det er. Menn er oftare involvert i å hente og selje stoff, medan kvinner oftare får spandert stoff - dei får det gratis rett og slett. Dei framheva at det ikkje ligg noko forventningar om å måtte "gje" noko attande då det er venner/kompisar som spanderer. Fleire fortalte likevel at dei kjente til at nokre jenter "byter" sex mot stoff, men at dette var tabu å snakke om.
Det kan vere interessant å sjå nærare på om kvinner og menn rusar seg på ulike måtar. Har dei ulike opplevingar i samband med rusmiddelbruk? Handterer dei rusinga ulikt - gjer dei rusmiddelbruken på ulike måtar?
Som eg har blogga tidlegare brukar generelt sett menn meir rusmidlar enn kvinner. Menn både drikk meir og tek meir illegale rusmidlar enn kvinner. Men spelar kjønn noko rolle også på andre måtar i samband med bruk av rusmidlar?
Me veit at jenter og gutar har ulike "vegar" inn i rusmisbruk og at "ruskarrierane" ofte vil vere ulike med omsyn til kjønn. Kunnskap om kjønnsforskjellar i samband med rusmiddelmisbruk har også ført til oppretting av kjønnsspesifikke behandlingstilbod. Tidlegare forsking har blant anna vist at typisk vert unge jenter introdusert til illegale rusmidlar via ein (eldre) kjæraste medan gutar oftare vert introdusert via kompisar. Rusmisbrukande jenter har generelt få venninner og er meir saman med gutevenner. Dei har oftare (enn andre kvinner) ein historie med vald og seksuelle overgrep. Dette gjeld også for rusmisbrukande menn. Bruk av rusmidlar har tradisjonelt vore sett som maskulint, medan teikn på avhengnad blant menn vert sett som "umannleg". Det blir framheva at rusmisbruk for kvinner (framleis) er særskilt stigmatiserande. Ein del av forklaringa kan vere at kvinners og menns rusmisbruk får ulike konsekvensar, særskilt når det er barn i bilete. Kvinner har oftare aleineansvaret for barn (også når ho er i eit parforhold) og hennar misbruk får dermed større konsekvensar for barna. Rusmiddelbruk i samband med svangerskap kan også påføre barnet store skadar.
Den omtalte forskinga har i hovudsak fokusert på rusmisbrukarar og personar som er i behandling for sine rusproblem. Kan det tenkast at der vil vere andre (mindre) forskjellar mellom kvinner og menn - når bruken er mindre "avvikande" og meir "festprega"? I Noreg er det generelt mindre forskjellar mellom kjønna enn i mange andre land og når det gjeld alkoholbruk er det akseptabelt at også kvinner drikk. Stigmatisering er knytt til dei som drikk for mykje.
I eige materiale har eg førebels vore meir opptatt av at der er ein sentral forskjell mellom personar som (i intervjua) har framstilt seg som "rusmisbrukarar" og dei som har framstilt seg meir som "rekreasjonsbrukarar". Dei snakkar om rusmiddelbruk på ulike måtar. I eigne intervju har eg til dømes ikkje utforska barndom og tidleg ungdomstid i von om å finne "årsaker" der til at folk har erfaring med rus. Nokre av intervjupersonane (både kvinner og menn) har likevel fortalt om hendingar i barndom og ungdomstid, som dei meiner har gjort dei meir sårbare i forhold til rusmidlar. Dette gjeld utelukkande personar som framstiller at dei i periodar har hatt eit meir tvangsprega rusmisbruk og dei har forklart at rusmidlane har gjeve dei "ro". Rekreasjonbrukarane framstiller rusmiddelbruken som noko dei har valt å eksperimentere med grunna dei var nyfikne. Typisk synest dei det var både spennandes og moro. Både kvinnene og mennene i prosjektet har framstilt det slik.
To sentrale kjønnsforskjellar meiner eg likevel det er. Menn er oftare involvert i å hente og selje stoff, medan kvinner oftare får spandert stoff - dei får det gratis rett og slett. Dei framheva at det ikkje ligg noko forventningar om å måtte "gje" noko attande då det er venner/kompisar som spanderer. Fleire fortalte likevel at dei kjente til at nokre jenter "byter" sex mot stoff, men at dette var tabu å snakke om.
Det kan vere interessant å sjå nærare på om kvinner og menn rusar seg på ulike måtar. Har dei ulike opplevingar i samband med rusmiddelbruk? Handterer dei rusinga ulikt - gjer dei rusmiddelbruken på ulike måtar?
lørdag 6. februar 2010
Rus = tabu?
I ein kommentar på bloggen hevdar innsendaren at rus er tabulagt samfunnet vårt. Det er ein interessant påstand (og observasjon?), og eg tenkte å reflektere noko kring det i denne teksten.
Eg meiner også at vertfall visse tema knytt til rus er tabulagt og vanskeleg å snakke om. Vanskeleg i den forstand at det er knytt masse fordommar til tema. Til dømes er sjølve rusopplevingane eit relevant element ved rusmiddelbruken, men dette har forskinga sjeldan lagt vekt på. Brukarane sine perspektiv og opplevingar er generelt lite fokusert på. Nini Stoltenberg har blant anna kritisert rusforskinga for å ha eit "elendigheitsperspektiv", ho meiner den i hovudsak fokuserer på at folk rusar seg fordi dei har det vondt - og ser vekk frå at mange faktisk rusar seg fordi det er godt! Ho har vidare kritisert framstillinga av personar som enten "rusmisbrukarar" eller "rusfrie" - finst det ikkje noko i mellom? I ein debatt ho deltok i på TV2 fekk ho spørsmål om ho var rusfri - ho sendte då spørsmålet attende til programleiaren, "Er du rusfri? Var du rusfri på laurdag?" Programleiaren vart svar skuldig.
For bruk av illegale rusmidlar føregår også på måtar me vanlegvis knyter til alkohol; på fritida i samband med sosialt samvere. Moderat bruk av alkohol vil stort sett opplevast som positivt for dei fleste. Mange opplev at dei vert meir morosame, meir sosiale og får lettare kontakt med andre etter noko alkoholinntak. Mange har også liknande erfaringar med andre stoff – men det går (nesten) ikkje an å seie høgt. Både hasj, kokain og amfetamin vert nytta i sosiale kontekstar saman med venner. På same måte som for alkohol, er ikkje alle som brukar slike stoff avhengige eller rusmisbrukarar, sjølv om det er det bilete som dominerer både i media og kanskje også i folk flest si oppfatning av illegal rusmiddelbruk. På den andre sida så er det kanskje ikkje så rart - stoffa er ulovlege i bruk, og det finst få bilete eller framstillingar av anna bruk enn misbruk. Men det tyder ikkje at anna bruk ikkje finst.
At eg i hovudsak har fokus på rekreasjonsbruk tyder ikkje at eg bagatelliserer farane ved stoffbruk, eller ser vekk frå at mange faktisk er rusmisbrukarar og at mange også døyr som følgje av bruken. Men det at eg faktisk ofte lyt understreke det når eg snakkar om prosjektet mitt, tyder på at det er sterke tabu knytt til perspektivet eg har valt å utforske.
Så kvifor har eg valt dette perspektivet?
Det er etterkvart ganske mange som har erfaring med å bruke illegale rusmidlar og eg meiner derfor det både er interessant og relevant å utvikle meir kunnskap om dette. Omfangsundersøkingar utført av Statens institutt for rusmiddelforsking viser at det er særskilt i aldersgruppa 20-39 år at bruken av illegale rusmidlar er utbredt. (Det er også i denne aldersgruppa mine intervjupersonar er.) På same måte som at alkoholbruken auka på 1990- og 2000-talet, så auka også bruken av dei illegale rusmidlane. Blant ungdommane (under 20 år) har bruken blitt redusert dei seinare åra medan den ser ut til å stabilisert seg på eit noko høgare nivå blant vaksne. I aldersgruppa 20-39 år har over 30% erfaring med å bruke hasj og over 10% har brukt amfetamin og kokain. Bruk av slike rusmidlar føregår over heile landet men bruken er heilt klart mest utbredt i byane (t.d. i Oslo - der over 50% i denne aldersgruppa har brukt hasj).
Som sagt - bruken føregår i heile landet, også i Sogn (!), men få studiar handlar om rusmiddelbruk utafor byane. Eg vil derfor også inkludere perspektiv om plass i eige prosjekt og valte å gjere intervjua i Årdal.
Eg strevar etter å snakke om og diskutere rus og rusmiddelbruk med folk som har erfaring med å bruke illegale rusmidlar, og andre som er interesserte i tema, på måtar som bryt med, eller utfordrar, dei tradisjonelle førestillingane me har om rusmiddelbruk - for deretter å skrive noko "vetig" om dette. Det er særs utfordrande (men eg prøver!) å utforske tema, utan å samstundes stadfeste ein allereie polarisert debatt; at enten er du for eller så er du imot rusmiddelbruk. Målet er å utvikle relevant kunnskap om rusmiddelbruk som også vil vere nyttig i samband med rusrelatert arbeid på ulike nivå. For å gjere det - lyt ein bryte nokre tabu..!
Eg meiner også at vertfall visse tema knytt til rus er tabulagt og vanskeleg å snakke om. Vanskeleg i den forstand at det er knytt masse fordommar til tema. Til dømes er sjølve rusopplevingane eit relevant element ved rusmiddelbruken, men dette har forskinga sjeldan lagt vekt på. Brukarane sine perspektiv og opplevingar er generelt lite fokusert på. Nini Stoltenberg har blant anna kritisert rusforskinga for å ha eit "elendigheitsperspektiv", ho meiner den i hovudsak fokuserer på at folk rusar seg fordi dei har det vondt - og ser vekk frå at mange faktisk rusar seg fordi det er godt! Ho har vidare kritisert framstillinga av personar som enten "rusmisbrukarar" eller "rusfrie" - finst det ikkje noko i mellom? I ein debatt ho deltok i på TV2 fekk ho spørsmål om ho var rusfri - ho sendte då spørsmålet attende til programleiaren, "Er du rusfri? Var du rusfri på laurdag?" Programleiaren vart svar skuldig.
For bruk av illegale rusmidlar føregår også på måtar me vanlegvis knyter til alkohol; på fritida i samband med sosialt samvere. Moderat bruk av alkohol vil stort sett opplevast som positivt for dei fleste. Mange opplev at dei vert meir morosame, meir sosiale og får lettare kontakt med andre etter noko alkoholinntak. Mange har også liknande erfaringar med andre stoff – men det går (nesten) ikkje an å seie høgt. Både hasj, kokain og amfetamin vert nytta i sosiale kontekstar saman med venner. På same måte som for alkohol, er ikkje alle som brukar slike stoff avhengige eller rusmisbrukarar, sjølv om det er det bilete som dominerer både i media og kanskje også i folk flest si oppfatning av illegal rusmiddelbruk. På den andre sida så er det kanskje ikkje så rart - stoffa er ulovlege i bruk, og det finst få bilete eller framstillingar av anna bruk enn misbruk. Men det tyder ikkje at anna bruk ikkje finst.
At eg i hovudsak har fokus på rekreasjonsbruk tyder ikkje at eg bagatelliserer farane ved stoffbruk, eller ser vekk frå at mange faktisk er rusmisbrukarar og at mange også døyr som følgje av bruken. Men det at eg faktisk ofte lyt understreke det når eg snakkar om prosjektet mitt, tyder på at det er sterke tabu knytt til perspektivet eg har valt å utforske.
Så kvifor har eg valt dette perspektivet?
Det er etterkvart ganske mange som har erfaring med å bruke illegale rusmidlar og eg meiner derfor det både er interessant og relevant å utvikle meir kunnskap om dette. Omfangsundersøkingar utført av Statens institutt for rusmiddelforsking viser at det er særskilt i aldersgruppa 20-39 år at bruken av illegale rusmidlar er utbredt. (Det er også i denne aldersgruppa mine intervjupersonar er.) På same måte som at alkoholbruken auka på 1990- og 2000-talet, så auka også bruken av dei illegale rusmidlane. Blant ungdommane (under 20 år) har bruken blitt redusert dei seinare åra medan den ser ut til å stabilisert seg på eit noko høgare nivå blant vaksne. I aldersgruppa 20-39 år har over 30% erfaring med å bruke hasj og over 10% har brukt amfetamin og kokain. Bruk av slike rusmidlar føregår over heile landet men bruken er heilt klart mest utbredt i byane (t.d. i Oslo - der over 50% i denne aldersgruppa har brukt hasj).
Som sagt - bruken føregår i heile landet, også i Sogn (!), men få studiar handlar om rusmiddelbruk utafor byane. Eg vil derfor også inkludere perspektiv om plass i eige prosjekt og valte å gjere intervjua i Årdal.
Eg strevar etter å snakke om og diskutere rus og rusmiddelbruk med folk som har erfaring med å bruke illegale rusmidlar, og andre som er interesserte i tema, på måtar som bryt med, eller utfordrar, dei tradisjonelle førestillingane me har om rusmiddelbruk - for deretter å skrive noko "vetig" om dette. Det er særs utfordrande (men eg prøver!) å utforske tema, utan å samstundes stadfeste ein allereie polarisert debatt; at enten er du for eller så er du imot rusmiddelbruk. Målet er å utvikle relevant kunnskap om rusmiddelbruk som også vil vere nyttig i samband med rusrelatert arbeid på ulike nivå. For å gjere det - lyt ein bryte nokre tabu..!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
