Bruk av rusmidlar er eit sosialt fenomen, det er som regel (men ikkje alltid) noko ein gjer saman med andre. Tek nokre øl saman, deler ei flaske vin, deler ein joint - det sosiale er viktig for sjølve opplevinga. Det er og gjennom det sosiale me lærer korleis rusmidlane verkar - det er nemleg ikkje naturgitt korleis me erfarer det å vere rusa. Dei kroppslege verknadane som følgjer med inntak av ulike stoff, t.d. auka puls, kvalme og oppkast, dårlegare konsentrasjon og motorikk, auka/minska matlyst - kan forklarast naturvitskapleg og er like på tvers av ulike kulturar. Men korleis me opplev/forstår/tolkar desse kroppslege verknadane som eit teikn på rus - er i stor grad sosialt lært og har også ulike uttrykk i forskjellige kulturar. Generelt lyt me vite at me har teke eit rusmiddel for å oppleve rus, og fleire studiar viser dessutan at dersom me trur me drikk alkohol, så blir me også fulle..!
Howard Becker (1954) viser i sin klassiske studie av cannabisbrukarar, korleis brukarane lærer seg å oppleve rus med stoffet. Inntak av stoffet fører til at ein blir tørst, får raude auger, blir trøytt, får lyst på mat eller søtt. Å oppleve rus etter inntak, lyt ein lære seg. Oftast er det meir erfarne brukarar som rettleiar og forklarer kva ein skal kjenne etter for å kjenne rusen. Ein av mine intervjupersonar forklarte at første gong han prøvd hasj så kjente han ingenting, men at dei han røykte saman med (som var meir erfarne enn han) såg på han, at han hadde kjenning. Dei sa til han at han skulle gå nokre rundar på golvet og dei lo og sa: "Me ser det på deg, du har kjenning! Me ser det på deg!" Dei lo så masse at til slutt så byrja også han å le - han vart då overtydd om at han faktisk var rusa - at også han fekk latterkick var nemleg eit sikkert teikn på det.
Historien ovanfor viser det viktige sosiale aspektet ved rusopplevinga. Også andre stoff; amfetamin, kokain, rohypnol, LSD og fleinsopp - har viktige sosiale aspekt ved både bruken og sjølve rusopplevinga.
At rusen på mange måtar er sosialt skapt, tolka og lært i eit sosialt fellesskap, tyder ikkje at rusen er innbilt, oppdikta eller mindre reell, men det viser at rusmidlane, i tillegg til å vere kjemiske substansar, også er sosiale fenomen som blir tilskrive meining. Kva merkelappar dei får er derfor ikkje utan tyding for korleis dei vert opplevd og korleis dei vert brukt.
mandag 25. januar 2010
tirsdag 19. januar 2010
Om rus på nett.
Eg vart tidleg klar over at mange brukarar har mykje kunnskap om ulike rusmidlar. I tillegg til eigne erfaringar, vart både film, internett, venner og bøker nemnt som viktige kjelder for informasjon og utveksling av kunnskap om rusmidlar.
Utover 1990-talet vart internett meir tilgjengeleg og har for mange blitt den viktigaste kjelda til å søkje og dele informasjon - også om ulike rusmidlar. På youtube.com ligg det fleire tusen private filmklipp som syner unge menneske i akutt rus. Dei intervjupersonane eg diskuterte slike filmklipp med synest det var "dumt og useriøst" å legge ut slike filmklipp, og meinte at slike filmar vertfall ikkje hadde hatt noko tyding for deira rusmiddelbruk. Derimot har dei hatt nytte av det dei omtalte som meir "seriøse og faglege" nettsider om rusmidlar. Til dømes vart erowid.org og bluelight.ru nemt som døme på slike nettsider. På brukarsider og diskusjonsforum deler brukarar erfaringar med kvarandre, skildrar rusopplevingar og kjem med råd for korleis ein kan bruke ulike rusmidlar og kva ein bør vere varsam med. Utveksling av brukarerfaringane går på tvers av landsdelar og landegrenser.
Kva følgjer får denne informasjonsflyten om rusmidlar? Det kan tenkast at meir kunnskap om rusmidlar gjer at brukarane kjenner seg tryggare i samband med eksperimentering og bruk av ulike rusmidlar. Det treng ikkje samstundes tyde at dei faktisk brukar rusmidlane på tryggare måtar, men det kan tenkast at dei kjenner seg tryggare - når dei veit korleis rusmiddelet verkar, når dei har lese tilrådingar frå fleire andre brukarar, også om kva som er normale biverknader og kva som eventuelt kan gå gale. Fleire eg har intervjua meinte heilt klart at slik kunnskap gjorde dei i betre stand til å handtere risikoen ved rusmiddelbruk. Tidlegare forsking har også tyda på dette.
Fører større kunnskap om rusmidlar til mindre risikofylt rusmiddelbruk eller kan det tvert om vere slik at det fører til meir risikofylt bruk? Bruken av rusmidlar (både legale og illegale) auka utover 1990- og 2000-talet, men ser no ut til å ha stabilisert seg. Kan den auka informasjonsflyten og kunnskapsdelinga hatt tyding for at rusmiddelbruken auka så sterkt utover 1990- og 2000-talet..? Dette skal eg ikkje spekulere vidare i, men eg synest det er interessant å utforske vidare korleis brukarar søkjer, deler og handterer informasjon om rusmidlar dei får via internett.
Utover 1990-talet vart internett meir tilgjengeleg og har for mange blitt den viktigaste kjelda til å søkje og dele informasjon - også om ulike rusmidlar. På youtube.com ligg det fleire tusen private filmklipp som syner unge menneske i akutt rus. Dei intervjupersonane eg diskuterte slike filmklipp med synest det var "dumt og useriøst" å legge ut slike filmklipp, og meinte at slike filmar vertfall ikkje hadde hatt noko tyding for deira rusmiddelbruk. Derimot har dei hatt nytte av det dei omtalte som meir "seriøse og faglege" nettsider om rusmidlar. Til dømes vart erowid.org og bluelight.ru nemt som døme på slike nettsider. På brukarsider og diskusjonsforum deler brukarar erfaringar med kvarandre, skildrar rusopplevingar og kjem med råd for korleis ein kan bruke ulike rusmidlar og kva ein bør vere varsam med. Utveksling av brukarerfaringane går på tvers av landsdelar og landegrenser.
Kva følgjer får denne informasjonsflyten om rusmidlar? Det kan tenkast at meir kunnskap om rusmidlar gjer at brukarane kjenner seg tryggare i samband med eksperimentering og bruk av ulike rusmidlar. Det treng ikkje samstundes tyde at dei faktisk brukar rusmidlane på tryggare måtar, men det kan tenkast at dei kjenner seg tryggare - når dei veit korleis rusmiddelet verkar, når dei har lese tilrådingar frå fleire andre brukarar, også om kva som er normale biverknader og kva som eventuelt kan gå gale. Fleire eg har intervjua meinte heilt klart at slik kunnskap gjorde dei i betre stand til å handtere risikoen ved rusmiddelbruk. Tidlegare forsking har også tyda på dette.
Fører større kunnskap om rusmidlar til mindre risikofylt rusmiddelbruk eller kan det tvert om vere slik at det fører til meir risikofylt bruk? Bruken av rusmidlar (både legale og illegale) auka utover 1990- og 2000-talet, men ser no ut til å ha stabilisert seg. Kan den auka informasjonsflyten og kunnskapsdelinga hatt tyding for at rusmiddelbruken auka så sterkt utover 1990- og 2000-talet..? Dette skal eg ikkje spekulere vidare i, men eg synest det er interessant å utforske vidare korleis brukarar søkjer, deler og handterer informasjon om rusmidlar dei får via internett.
Eiga forsking om R U S.
Dei siste to åra har eg heldt på med eit doktorgradsprosjekt om rusmiddelbruk. Eg har gjort intervju med folk som brukar (eller har brukt) ulike typar illegale rusmidlar, om deira erfaringar og opplevingar knytt til det. Studien har i hovudsak fokus på bruk av rusmidlar, eller rekreasjonsbruk, for å vere tydeleg på at det ikkje er misbruk og avhengnad som står i fokus.
Eg vil nytte bloggen til å publisere nokre tekstar; refleksjonar, perspektiv, interessante "funn" frå prosjektet. Kommentarar til tekstane eller til temaet vert motteke med takksemd, det same gjeld også tips om litteratur, nettsider etc. Blogging er heilt nytt for meg - så eg både gruar og gler meg til dette..!
Eg har i prosjektet førebels valt å halde fokus på rekreasjonsbruk, slik bruk er noko utbredt i Noreg og me treng meir kunnskap på feltet. Med rekreasjonbruk meiner eg bruk av illegale rusmidlar som liknar måten me vanlegvis nyttar alkohol på - altså til fest og i sosiale lag, for å slappe av og hygge oss. Me veit at rusmiddelbruk er meir utbredt i byen enn i distrikta, meir vanleg blant menn enn kvinner og mest utbredt blant personar i alderen 20-40 år. Hasj er det mest brukte illegale rusmiddelet, etterfulgt av amfetamin og kokain.
Eg trur at meir kunnskap om slik rusmiddelbruk vil vere med å nyansere bilete me har av rusmiddelbrukarar og rusmiddelbruk, og vil vere nyttig i samband med rusrelatert arbeid på ulike nivå.
Til no har eg gjort intervju med 18 personar. Intervjua har gått føre i Årdal i Sogn. Det meste av rusmiddelforskinga elles går føre i dei største byane våre - me veit lite om rusmiddelbruk i andre kontekstar. Kva tyding har plassen for rusmiddelbruken, har plass noko tyding i det heile? Dette er eit tema eg vil arbeide med i avhandlinga mi. Intervjupersonane har vore rause, opne, reflekterte og ærlege - me har snakka om kva erfaringar dei har hatt med ulike rusmiddel; kva dei har brukt og korleis, kva dei gjer når dei er rusa, korleis dei kjenner og opplev rusen, korleis dei handterer å bruke rusmidlar - held dei seg til risiko knytt til rusavhengand og eventuelle skadeverknader?, og vidare kva meining har rusmiddelbruken hatt for dei?
For dei fleste intervjupersonane har rusmiddelbruken gått føre i byrjinga av 20-åra, dei har heldt på med det i nokre år - så har dei slutta. Eg vil skrive meir om dette seinare, men dei fleste skildrar det å slutte med illegale rusmidlar som relativt udramatisk. Alle intervjupersonane har erfaring med å bruke hasj og amfetamin, ein del har også brukt kokain, LSD, fleinsopp, exstacy og diverse pillar (valium, rohypnol etc.). Nokre få har også erfaring med heroin. Alle har fortalt om både positive og negative opplevingar knytt til rusmiddelbruken.
Rusmidlane får dei i tak i - nokre gongar er det enklare enn andre gonger. Fleire av brukarane har også vore seljarar og finansiert eige bruk på den måten. Dei har mykje kunnskap om rusmidlane dei brukar. Dei veit korleis dei skal bruke rusmidlane for å oppnå ynskja rus på ein tryggast mogeleg måte. Rusen kan handle om alt frå å slappe av til å få innhaldsrike og annleis opplevingar. Fleire har nytta internett for å finne informasjon om ulike rusmidlar. Elles er det vanleg å dele erfaringar med venner som også brukar same rusmidlane. Også dette vil eg kome attende til seinare.
Då er bloggen oppe og går - tvi tvi..!
Eg vil nytte bloggen til å publisere nokre tekstar; refleksjonar, perspektiv, interessante "funn" frå prosjektet. Kommentarar til tekstane eller til temaet vert motteke med takksemd, det same gjeld også tips om litteratur, nettsider etc. Blogging er heilt nytt for meg - så eg både gruar og gler meg til dette..!
Eg har i prosjektet førebels valt å halde fokus på rekreasjonsbruk, slik bruk er noko utbredt i Noreg og me treng meir kunnskap på feltet. Med rekreasjonbruk meiner eg bruk av illegale rusmidlar som liknar måten me vanlegvis nyttar alkohol på - altså til fest og i sosiale lag, for å slappe av og hygge oss. Me veit at rusmiddelbruk er meir utbredt i byen enn i distrikta, meir vanleg blant menn enn kvinner og mest utbredt blant personar i alderen 20-40 år. Hasj er det mest brukte illegale rusmiddelet, etterfulgt av amfetamin og kokain.
Eg trur at meir kunnskap om slik rusmiddelbruk vil vere med å nyansere bilete me har av rusmiddelbrukarar og rusmiddelbruk, og vil vere nyttig i samband med rusrelatert arbeid på ulike nivå.
Til no har eg gjort intervju med 18 personar. Intervjua har gått føre i Årdal i Sogn. Det meste av rusmiddelforskinga elles går føre i dei største byane våre - me veit lite om rusmiddelbruk i andre kontekstar. Kva tyding har plassen for rusmiddelbruken, har plass noko tyding i det heile? Dette er eit tema eg vil arbeide med i avhandlinga mi. Intervjupersonane har vore rause, opne, reflekterte og ærlege - me har snakka om kva erfaringar dei har hatt med ulike rusmiddel; kva dei har brukt og korleis, kva dei gjer når dei er rusa, korleis dei kjenner og opplev rusen, korleis dei handterer å bruke rusmidlar - held dei seg til risiko knytt til rusavhengand og eventuelle skadeverknader?, og vidare kva meining har rusmiddelbruken hatt for dei?
For dei fleste intervjupersonane har rusmiddelbruken gått føre i byrjinga av 20-åra, dei har heldt på med det i nokre år - så har dei slutta. Eg vil skrive meir om dette seinare, men dei fleste skildrar det å slutte med illegale rusmidlar som relativt udramatisk. Alle intervjupersonane har erfaring med å bruke hasj og amfetamin, ein del har også brukt kokain, LSD, fleinsopp, exstacy og diverse pillar (valium, rohypnol etc.). Nokre få har også erfaring med heroin. Alle har fortalt om både positive og negative opplevingar knytt til rusmiddelbruken.
Rusmidlane får dei i tak i - nokre gongar er det enklare enn andre gonger. Fleire av brukarane har også vore seljarar og finansiert eige bruk på den måten. Dei har mykje kunnskap om rusmidlane dei brukar. Dei veit korleis dei skal bruke rusmidlane for å oppnå ynskja rus på ein tryggast mogeleg måte. Rusen kan handle om alt frå å slappe av til å få innhaldsrike og annleis opplevingar. Fleire har nytta internett for å finne informasjon om ulike rusmidlar. Elles er det vanleg å dele erfaringar med venner som også brukar same rusmidlane. Også dette vil eg kome attende til seinare.
Då er bloggen oppe og går - tvi tvi..!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
